Min far pleide å si at det var lettere før i tiden å tro på fabeldyr og spøkelser før lyspæren kom. For før lyspærens tid, spilte skygger og lyd fantasien en puss. For skygger ute i naturen kunne se ut som troll og tusser, i hjemmene kunne man se vetter og spøkelser og det som var i mørket. (Man så da aldri slikt i daglys, legg merke til det. )Men med lyspæren, så fikk man endelig se hva som egentlig skjulte seg i kriker og kroker i husene: ingenting. Og skygger skremte en ikke lenger siden lyset så klart viste at det bare var skygge og ikke noe annet. Faren min mener lyspæren og lyset er den største oppfinnelsen som er gjort for menneskeheten for å fjerne mye overnaturlig overtro.

Min thailandske mor derimot, kommer aldri til å slutte å tro på spøkelser uansett hvor mye mer lys vi har fått i hjemmene og uansett hvor opplyst gatene har blitt. For spøkelser finnes uansett hvilken tid på døgnet for thaier. Hele det thailandske samfunnet er gjennomsyret av at det er en sannhet at spøkelser finnes. Hvis man kan litt thai og ser på thailandsk fjernsyn, vil man se det på komi-shows, komi-serier, drama-serier, nyheter  og i forskjellige filmer. Det er mye om spøkelser i folkeeventyrene, i dataspill (selges mye skrekk og spøkelsesspill i Asia generelt). Mye av small-talken går om spøkelser (om vi da ikke snakker om blomster og thai-mat. Vi thaier er uvanlig interessert i blomster forøvrig…).Det er ikke uvanlig at en thailender ser flere spøkelser på buddhadagen (en dag i uken), hvor spøkelsene har “lov” av buddha til å komme mer opp til overflaten og “se” seg rundt (forøvrig også på song-kran og loy-kratong, thailandsk vår og nyttårsfeiring). Så hele mediesamfunnet og offentligheten i Thailand, tror på spøkelser. Hele spøkelses-diskursen blandt thaier, har kunn mange spøkelseshistorier som er “sanne” .

Jeg innrømmer at jeg selv syntes det er et sosialantropologisk interessant fenomen hvor mye fiksering det faktisk er på spøkelser blandt thaiene. Med andre ord: troen på spøkelser forsvant ikke med lyspærens ankomst for thaiene. Men hvem vet: kanskje de finnes?

Ps. …..jeg må innrømme at jeg er til tider in denial hva angår spøkelser: av og til tror jeg på det pga personlige opplevelser, men så tror jeg ikke på det fordi det ikke kan bevises…..så derfor tror jeg noen ganger ikke helt på meg selv og mine egne opplevelser rundt spøkelsesfenomenet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende