familietreet....

familietreet....

Jeg begynte forrige blogginnlegg med å skrive at jeg ville blogge igjen, og da om meg selv. Men i det jeg skulle det, fikk jeg skrivesperre. I går oppdaget jeg hvorfor: for skal jeg fortelle dere hvem jeg er, må jeg faktisk fortelle dere hvem mine besteforeldre og foreldre er. For deres liv har vært fullt av politiske og historiske klimakser som førte til at jeg i det hele tatt er til og at jeg bor i Norge og ikke i mine forfedres land. Mens disse tankene om min familiehistorie slo rot i tankene mine, oppdaget jeg hvor fin anledning dette vil være til å selvransake de sosiopolitiske og historiske memer som har ført til at jeg er meg i dag . Og en annen fin bieffekt av denne bloggingen min ut i fra denne selvbiografiske vinkelen, vil kanskje også være at de bloggere som leser mine kommende blogginnlegg, vil få et litt  anderledes perspektiv på innvandringshistorie ….og eventuelt så håper jeg det kanskje vil inspirere noen bloggere til å bli mer interessert i politikk og historie hvis interessen for det tidligere har vært noe tamt. I mitt tilfelle, så er det relevandt på så mange områder i livet mitt.

For å fortelle hvem jeg er, velger jeg en naturlig avgrensning på 70 år tilbake i tid. Disse innleggene dekker 3 generasjoner med familiehistorie i innvandringsøyesmed og som skrevet: 70 år historie..I den anledning: her får dere teasere på hvordan de neste blogginnleggene vil se ut gjennom titlene:

  1. Farfar, var det o.k å være SS-soldat?
  2. Levde du et godt liv, farmor? Savnet du ikke ditt hjemland, din Danmark?
  3. Far, hvorfor bosatte du deg i Norge og ikke Sverige?
  4. Til min mor, (en pioner i thailandsk invandringshistorie i Norge..)
  5. Hva, enda en thailandsk kone, far????

For de som ikke har fått med seg hva jeg har røpet av sannhet om meg selv i tidligere blogger angående nasjonalitet, så er jeg halv-thai, halv-dansk men bor i Norge. Noen vil si at jeg er første-generasjons nordmann, men jeg vil faktisk heller kalle meg selv andre-generasjons innvandrer av den grunn at vi lever i diaspora. (For de som ikke vet hva det vil si å leve i diaspora, kort fortalt i et eksempel fra 1600-tallet: venezianere som bor i Libanon som 4 generasjons innvandrere. Disse kaller seg selv venezianere til tross for at de ikke har vært i Venezia en gang, men fordi de holder visse kulturer og tradisjoner vedlike  fra Venezia vedlike, så kaller de seg fortsatt for venezianere og ikke libanesere….de lever altså i diaspora. Mest relevandte eksemplet i vår tid, er jo jøder og muslimer… ;-) ) Men en annen grunn til at jeg kaller meg selv andre generasjons innvandrer, er også fordi disse utvandrerhistoriene fra min familie påvirker og er meg og min identitet i minst like stor grad som Kongeriket Norge.
Men det beste hadde vel vært å kalle meg nesten i ordets forstand en verdensborger (fritt etter Ibsen), siden det er det jeg sett ut i fra  dagens informasjonssamfunn og globaliseringsprosess+++invandrerhistorien min….men det er en annen sak. ;-)

På gjensyn ved neste blogginnlegg….først ut: farfar….vær vennlig og ta godt i mot min farfars historie og ikke moraliser alt for mye over hans valg. (det gjelder forøvrig de andre jeg skal skrive om før jeg kommer til meg …;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende