*fortsettelse følger fra forrige innlegg:*

Jeg kom inn til pilatesklassen, groggy og sliten etter å ha sittet hele natten oppe og sett på Superbowl sendingen på NRK natt til mandag; men jeg var likevel fokusert og konsentrert fordi jeg skulle være instruktøren i en klasse med problem-elever. Lærerne hadde plassert seg strategisk til siden i klasserommene, og jeg scannet som en tiger etter lederpersonlighetene blandt elevene i klassen. De er aldri vanskelige å gjenkjenne, for de lager et stor nummer ut av seg selv om de bare er stille. Men uvanlig er det at det er så mange lederpersonligheter i en og samme klasse som det var denne dagen! *Shit*. Jo flere de er, jo sterkere står de sammen mot meg og lærerne. Den dagen, var de 4 stykker: to blonderte jenter og to litt rampete gutter.

 

Ledergutten som stod fremst, åpnet hele sin introduksjon av seg selv ved å simulere at han pulte ei jente i misjonær…..et ekko med fnising var ikke til å unngå fra medelevene. Vel, måten jeg tok han på her, var ved å si dette:

-”så bra! Det ligner på solhilsen i yoga og pilates! Det imponerer også garantert frøkna ved siden av også”

Et øyeblikk ble han overrasket over kommentaren min, fordi jeg ikke reagerte som han forventet. Hva han forventet? Jo, en maktkamp hvor han skulle overrumple meg. Men det  funket ikke. I stedet rødmet han litt… 1-0 til meg. Men hans strategi resten av timen for å vippe meg av pinnen? Jo, gjennom spørsmål….

Det skal sies: han hadde i det minste litt relevandte spørsmål, men til tider var de også irriterende; som feks da han spurte om hensikten med pilates var å forbedre sex-livet for oldies…. Men han var ikke den verste av lederpersonlighetene. For etterhvert, så begynte han faktisk å respektere meg siden jeg hele tiden ikke kjeftet tilbake eller noe, men svarte alltid med samme mynt. Vi fikk utrolig nok en god tone.  Men derimot de to blonderte, var mye vanskeligere å knekke. Som to sterke allierte, så fulgte de også hans strategi: de spurte teite spørsmål med overlegg for å bølle med meg. Hun som stod bakerst i rommet, var den mest alfa av jentene. (Jeg kaller henne alfa-blanca, hun andre blenda for ordens skyld). Alfa-Blancas spørsmål var så utrolig teite at jeg til tider hadde lyst til å kaste henne ut av rommet: Som feks:

-”Jeg er så dtedt i nesa. Skal jeg slutte å puste da, siden pilates-pust er inn gjennom nesa?”

Jeg hadde lyst til å svare:

- “Det går bra om du slutter å puste og dør. Jeg tror ikke du vil bli et savn for menneskeheten.”

Men….noe i meg sa at det kanskje ikke er helt på sin plass med svart sarkastisk humor for 16-17-åringer, så jeg svarte:

-”pust yoga-pust, så går det nok bra skal du se.” *mens jeg smilte smilet: jeg vet hva du prøvde på, så bare pass deg….*

De neste 15 minuttene skravla og fneis hun så ille at lærerne kastet henne ut. Phew…da slapp jeg å ta den rollen med å være utkaster den dagen. Jeg hadde gjort det hadde hun blitt verre, og jeg var forberedt på å være den som skulle kaste ut Blenda etter hvert. For hun var faktisk mye verre i spørsmål-stillingene enn både Alfa-Blanca og den ene ledergutten. Eneste grunn til at hun ikke ble kastet ut med Alfa-Blanca, var fordi hun ikke fneis og gjorde narr av meg med slengbemerkninger slik Alfa-Blanca gjorde. Men desto vanskeligere er det nettopp å ta kaste dem ut når de bare spør spørsmål og ikke kommer med sleng-kommentarer. Skal sies: hadde det vært et spørsmål som var helt på kanten, så hadde hun blitt kastet ut. Men hun skjønte maktkampen bedre enn Alfa-blanca og var i grunn mer intelligent. Så hun var faktisk derfor vanskeligere å ta.  Som feks

-”Du sa vi skulle ha balansetrening i 20 minutter. Nå har det gått 15 minutter altså…hvorfor holder du ikke det du lovte?” (med trykk på LOVTE)…

Jeg hadde forberedt meg på det spørsmålet i 5 minutter, så jeg hadde svaret klart med meget bestemt tone:

-”Det var meningen det, men fordi dere alle er så utrolig ufokuserte, ukonsentrerte og urolige, så så jeg ikke noe læringseffekt i å ha 5 minutter ekstra med balansetrening. Derfor går jeg rett på matte…”

Det virket som om hun ble litt tatt på senga av svaret, for hele maska hennes datt sammen av selverkjennelse over det svaret. De neste minuttene var de faktisk litt stillere i rommet, helt til vi kom til pilates-øvelsen som heter klokken 12-3-6-9. Øvelsen går ut på å stramme magen på de punktene rundt navelen når man ligger på ryggen. Så når jeg sier klokkeslettene, skal de bevege navlen mot de punktene og stramme til mens man sirkulerer med pusten. Klokken 12 er opp, klokken 3 er til venstre , klokken 6 ned mot bekkenet, klokken 9 til høyre. Men…da jeg sa klokken 6 mot bekkenet, begynte Blenda å hylskratte og le og sa:

-”Klokken 6 mot tissen????”

Jeg svarte tilbake:

-”ja, mot tissen din hvis det er det du foretrekker som referanse til klokken 6. Men fokuset er bekkenet. Selv om du føler og tenker mye med tissen din akkurat nå, så vil jeg at resten av klassen skal fokusere på bekkenet”.

Hun ble flau over seg selv da jeg sa det, og jeg så hele klassens blikk mot henne….akkurat som om hun mistet litt sin herskerposisjon for et øyeblikk…Blenda fniste litt av og til hver gang jeg sa klokken 6, men ellers var plassen hennes rokket som leder for resten av timen.

 

Men så var det han andre lederpersonligheten som til da hadde vært litt taus….han bare nektet å skjønne hva jeg mente med punktene og hvor man skulle kjenne etter. Og resten av klassen som egentlig ikke hadde tenkt på det, samtykte med han som det hoffet de var, så jeg brukte ekstra lang tid på øvelsen. I grunn hadde han rett i å spørre, men jeg kjente at jeg ble irritert over hvor vrang han gjorde seg i alle svarene jeg prøvde å gi. Han bare fortsatte å bruke “spørre og spørre til hun blir gæren” strategien, noe jeg må innrømme funket ….men bare nesten. For til slutt dro jeg opp toppen og blottet magen for ham og viste hvordan navlen min beveget seg som en viser mot klokkeslett punktene. Han ble helt perplekst i blikket da jeg viste ham magen min. Resten av timen …ble faktisk klassen rolig ved at de fulgte hans eksempel på å være mer konsentrert…Skulle visstnok bare litt blotting til før de stilnet (?). (skal sies at jeg har en sexy six-pack, så forundrer meg ikke at han ble litt …ja ;-) ) Resten av timen, spurte lederpersonlighetene bare riktige og relevandte spørsmål som skapte god stemning i timen. Han sistnevnte vrange  lederpersonligheten stilte et siste spørsmål som var mer godartet og skapte god stemning:

-”kan vi ta pause?”

Vet dere, jeg syntes de fortjente det siden de faktisk hadde klart å være konsentrerte og stille en stund. Det handler om å gi og ta i løpet av en time, så nå var det min tur til å gi. Det satte alle lederpersonlighetene som var igjen i klassen pris på, og den stemningen smittet over på resten av klassen. Blenda kommenterte neste helt på slutten hvor elegant jeg var da jeg gjorde en uttøyning øvelse. Hun var rolig og ydmyk, en side ved henne som til og med overrasket meg litte grann. Hun har det i seg, men jeg tror at hun bare trengte en som meg til å sette henne litt på plass.

 

Avslutning:

Joa, skal sies: dette var problem-elever. Dvs elever som ikke har kommet inn på andre videregående klasser fordi de har så ræva karakterer fra ungdomsskolen, så da blir de alle stuet inn i en og samme klasse. Og det ekke lett for lærere som må  ha sånne elever med mark i rumpa 24/7. Verst er det da med sånne klasser at de ofte har flere ledere enn vanlig, og desto mer utfordrende er det å kue klassen. Men selv om jeg syntes de er irriterende, så er de nyttige leder-idioter. For de stiller implisitt veldig viktige spørsmål i løpet av hele timen. De stiller dem ikke høyt, men det henger i luften som en sterk tåke hvis man ser etter. Spørsmålene er:

  1. Hvorfor skal jeg respektere deg som instruktør og person?
  2. Hva har du egentlig å komme med?
  3. Hvor langt kan jeg gå for å bølle med deg slik jeg gjør med andre lærere?
  4. Hvorfor skal jeg ikke bølle/mobbe nettopp deg?

Jeg klarer å ta dem alltid når de bare kommer med slengbemerkninger og det som er. Men de strategiske- spørsmålene…både de som ikke sies og de som sies, er dem jeg alltid må være mest forberedt på i en slik klasse….eller for å dra den litt lengre: de “hvorfor”-spørsmålene som er viktig å stille seg selv en gang i blandt, er det greit å minnes om gjennom de nyttige lederpersonlighetene i en slik klasse (og det uansett hvor irriterende de er som mennesker..)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende