martini gold dolceJeg fikk virkelig testet ut mitt uferdige talent i å smaltalke blandt fashionistaene på Dolce Gabbana på torsdag. Anledningen var premiere lanseringen av Martini Gold i butikken Dolce Gabbana i Zenon på Aker Brygge (Oslo).

Vi ble servert drinker mikset av bartender guruen Steinar Jensen steinar jensen(han karen til venstre på bildet) , og så fikk vi gå rundt i herre og dameavdelingen og shoppe hvis vi ville. Det var jo en hyggelig rabatt for anledningen: 10%. Fashionistaene hamstret så klart. Husbonden og jeg derimot gjorde ikke det fordi vi ikke var der for å shoppe men smake og se. Interesant nok var det heller ikke pris på noen av klærne som var der. Husbonden snakket med en av  Dolca Gabbana folkene som var der om løst og fast og fikk vite hva et par av skoene kostet bare for å få en prisantydning: 12000 kroner. Med 10% rabatt så får vi  dem for bare 10800 kroner!  For meg satte det standarden på hvilken klassereise jeg egentlig har begitt meg utpå.  Og det var der jeg fant ut at jeg må legge lista mi på smalltalkingen….noe som var utrolig utfordrende.

Generelt liker jeg ikke å smalltalke. Men kunsten å smalltalke er faktisk viktigere enn kunsten å ha dype og intellektuelle konversasjoner. For det er i smalltalking fasen man skal connecte og finne ut av karakteren man står ovenfor. Og det har jeg faktisk aldri gjort med den delen av befolkningen som shopper på 10% salg på Dolce Gabbana.

Jeg gjorde som jeg alltid gjør når jeg er på nye sammenkomster og fester: jeg minglet for å trene på smalltalking kunsten. Jeg lot mannen min være for seg selv og straset rundt for å smalltalke med ukjente herremodeller og damemodeller og med forskjellige eksentriske fashionista shoppere. Jeg skal ærlig innrømme at jeg følte meg som den minste midget i hele verden på mine 1,68 centimenter blandt alle disse avatarfolka på godt over 1,80. Til og med fashionistaene var av avatarfolk, men de var ikke like tynne som modellene. Han ene herremodellen jeg ble stående mest og prate med, han var utrolig guttetynn (dog vakker mulatt). Manageren hans (som heldigvis var bare litt høyere enn meg, vi var visstnok shortyene i rommet) fortalte meg at selv om min mann var en hunk og absolutt høy nok til å være en herremodell (mannen min er 1,89), så var han for “kraftig” og bredskuldret. Jeg ble faktisk paff av den uttalelsen, for i mine øyne er faktisk min mann perfekt i størrelsen. Hvor skulle han vært tynnere når han veier 85 kilo og er 1,89 høy?

Bildet er tatt av Tove jensen . www.tovesfoto.com

Bildet er tatt av Tove jensen . www.tovesfoto.com

Se på mannen min da …….. Ser han ikke ut som en modell til tross for at han er for kraftig og “tjukk”  for modellbransjen? <3

Utrolig hva som for manageren og modellen  var en helt vanlig smalltalk emne om størrelse på kropper uten at det var ment som fornærmelse mot mannen min. Noe jeg faktisk likte: at de bare var “stating a fact”. Og sånn opplevde jeg de fleste her i butikken: at de var oppriktige om tingenes tilstand i modellverden og om størrelser. Jeg følte også at de var veldig inkluderende til tross for at jeg kommer fra arbeiderklassen til sammenlikning. De snobbet seg ikke mot meg “bare” fordi jeg gikk i skinnstøvler for 1500 kroner, de respekterte meg for de klærne jeg bar og den jeg var. Jeg fant faktisk disse fashionistene enklere å smalltalke med enn folk fra min egen stamme og klasse. Noe som var en befrielse, for en gang skyld likte jeg å smalltalke når jeg fikk gjøre det med folk som er drevne i det. Alle var høflige og greie…og ikke minst fine i klessveien og i smalltalken. (selv om ikke klesstilen var helt min stil, så var det fint på dem som bar det i rommet. Virker som om høye folk virkelig kler alt! No wonder hvorfor høye folk er modeller:-))

Ellers skal jeg innrømme at jeg nippet litt for mye Martini siden Steinar serverte meg hver gang glasset så halvtomt ut, noe som gjorde at jeg kanskje tilpasset meg omgivelsene bedre enn jeg ville gjort ellers? ;-P ps;digresjon: Bartenderen Steinar er en  i grunn suverent kul for å¨være bergenser. En av de få bergenserne som jeg ikke syntes trenger munnpropp… det sier litt om hvor kul han er. Og dessuten er han bare dritgod i drink miksing. Derfor ekstra kult at han har “headhuntet” min husbonde som assisterende barsjef i en bar han skal drive i Oslo ;-) . Også kjekt på lanseringsfesten til Martini: sånn at Steinar fikk vist fram sitt nye crewmedlem.  …. Jeg fikk heldigvis være med på festen selv om jeg ikke hadde noen funksjon annet enn å være håndvesken til min mannemodell…;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende