Jeg tenker som så at bøker, filmer, spill og tegneserier må utforske de narrative dimensjonene på sine egne premisser. Dette fordi de er nettopp forskjellige formidlingssjangre med sine styrker og begrensninger.

Bøkenes begrensninger er det audiovisuelle, mens det derimot er filmlerretet styrke. Men bøkenes styrke er fantasi og tiden de kan disponere til å fortelle en historie, og det er filmlerretes svakhet siden de må fortelle ting på mye kortere tid. Tegneserienes styrke er bildeformidlingen, siden de kan skildre mer med bilder og samtidig pirre fantasien litt, men svakheten er kanskje at det ikke favner alle som ikke liker “showing not telling” formatet. And so it goes on….Så derfor ser jeg på formidlingsmediene som produkter til å utforske de universene som gjelder…..viser til et eksempel: Stackhouse bokserien vs true blood serien (samme univers):

true-blood-true-blood-7167238-1280-1024

True Blood serien er sykt bra  nettopp fordi den ikke kopierer, men bestemmer seg i stedet for å ligne bokserien. Og jeg liker at tv-serien tar mange avstikker samtidig som man vet at man er i samme universet som i bokserien. (Faktisk syntes jeg at tv-serien er bedre enn bokserien fordi tv-lerretet tillater å vise de brutale og burleske sidene som ikke bøkene kan vise til samme grad !) Anyways: poenget er å utforske universet gjennom de forskjellige formidlingssjangrene, noe True Blood bok- og tv-serien lykkes med ved å fungere som supplerende i forhold til hverandre.

…jeg tenker som så om de forskjellige sjangrene: bare de klarer å formidle historien godt, bare de utforsker universet, så gjør det virkelig ikke noe at de ikke holder seg helt til orginal scriptet. Og det tror jeg ikke er poenget heller, siden det i prinsippet er umulig.  jf i spill, så blir det virkelig tafatt og kjedelig når spillene kopierer bøker og filmene til punkt og prikke. Og det syntes jeg til en viss grad med filmer også: liker ikke at det kopierer bøkene, for da har jeg ikke overraskelsesmomentene lenger når jeg ser filmene /tv-seriene.

(Dette innlegget fungerer som et svar til Draconigenas blogg-innlegg : når man lager film etter en bok så er det boka som er fasiten)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende