Svar: begge deler!…kommer an på….!

 Som en av kommentatorerne mine her allerede så bra har uttrykt det i forhold til selvrealisering (takk Nøkkerosa!), så er det en form for “egoisme”.Men: selvrealisering blir på sitt verste en form for narsisistisk egoisme. På sosialt plan så kommer det best til uttrykk i forhold til hvordan gamle og unge har det i familier i dagens Norge:.

  1. Det kan være voksne som ikke har tid til sine unger og har nok med sine egne egoistiske behov, så derfor stuer de barna mest mulig inn i alle mulige institusjoner som barnehager, skole, sfo og andre ordninger (som feks barnevakt og annet). De som hele tiden driver med omsorgssvikt i forhold til sine barn fordi de rett og slett ikke har lyst til å ta seg tid til barna sine; for barna kommer på en måte i veien for deres selvrealiseringsprosjekter. (Så klart gjelder dette ikke alle!)
  2. At man bare prakker sine eldre i familien i gamlehjem og så vidt besøker dem med mindre det er juletider og påsketider. . jamfør punkt 1, så oppleves også de eldre som om de er i veien, men man slipper i det minste den samme typen ansvarsbyrden med de gamle som man har med eventuelt sine egne barn.
  3. Det er det unge som hele tiden er ute og reiser, fester og lever livet og aldri er hjemme hos sine foreldre annet enn når de vil ha noe ut av dem.
  4. Forpliktelsesvegring i forhold til parforhold, familie, unger…mange menn og kvinner som ikke er egnet til familie når karriere er i fokus til enhver pris.
  5. Generelt er familie noe som ikke inkluderes i selvrealiseringsprosessen til de som bedriver det på narsisistisk ego-plan. Tvert i mot er familie generelt i veien for ens egne drømmer.

(Joa…det kan være flere grunner til at man feks har dårlig forhold til sine foreldre, gamle og barn enn at det er narsisistiske egotripp…alltid unntak fra punktene så klart! )

Og på det mest egoistiske, så kan det gjøres på bekostning av andre  de drømmene de skal fange til enhver pris. Det mest ekstreme er for eksempel Joseph Mengele, naziforskeren som forsket på mennesker med jødiske fanger som forsøkskaniner under 2. Verdenskrig. Hans drømmeprosjekter var b.l.a å løse tvillinggåten, og det fikk han realisert under naziregimet fordi systemet la til rette for det. Hele systemet la opp til hans selvrealiseringsprosjekter. (Om det er hans skyld eller tidsånden han var i, er en annen sak) .Et annet eksempel på narsistisk selvrealisering, er Per Gynt (kanskje Norges største flykter fra plikter i sin vei mot selvrealisering!) Disse to eksemplene viser at til tross for at man driver selvrealisering, så har man ikke fått selvutvikling med på kjøpet. Det som er sympomatisk med Joseph Mengele og Per Gynt selvrealisering av drømmer, er:

  1. De ønsker ikke å stå til ansvar for NOEN uansett hva de gjør på godt og VONDT.
  2. De er pliktskye. De skyr enhver form for plikter og forpliktelser i forhold til mennesker, familie og samfunn. (Ikke det at man skal ha det, men noen plikter har jeg faktisk tro på at man må ha. Som feks plikter i forhold til de barna man får, plikter i forhold til folkeskikk og mellommenneskelighet).
  3. De har null samvittighet (Per gynt får det kanskje på slutten, men det er en annen sak)
  4. Deres begjær, drømmer og ønsker kommer før hensyn til andres liv.
  5. Moral og etikk er noe de ikke vil forholde seg til. De flykter fra det (bokstavlig talt!), og vil unnslippe konsekvensene av sine negative handlinger.

 

Til tross for det “negative” jeg har fått fram om selvrealisering i form av en egotripp på familieplan, så har jeg tro på at man trenger selvrealisering i form av individualiseringsprossessen i forskjellige faser i livet. Individualismen(imo) handler blandt annet om å finne sine grenser og utforske sine drømmer i den ytre verden. I en narsisistisk egotripp, så gjør man det også, men da tar man mindre hensyn til partneren, til familien, til barn og til samfunnet generelt.

 

Eksempel på dette med individualistisk selvrealisering: de som heller bør være single når man har alt for sterke egoistiske selvrealiseringsdrømmer til at det kan inkludere partneren (ikke negativt, bare sånn det er!). For jovisst: selvutvikling skjer kanskje på sitt beste når man er i et parforhold fordi kjærlighet er den største skaperkraften til å selvutvikle seg ut i fra…. , men selvrealisering  i parforhold kan til tider være utfordrende siden hensyn må taes i forhold til partneren. Det forutsetter i såfall at at man deler de samme drømmene hvis man skal selvrealisere seg sammen. Hvis ikke, så må man hele tiden om prioritere, noe som selvrealisering på det mest egoistiske ikke har rom for. Og sånn er det bare, uten at det verken er positivt eller negativt. Men da bør man helst være ærlige om det så man ikke stopper for hverandres selvrealiseringsprosjekter. Og hvis man har vært så heldig å treffe kjærligheten i det man har sine egne prosjekter, så må man omprioritere. For av og til er det fryktelig dårlig timing i forhold til at man feks vil rase fra seg seksuelt så vel som hva angår reiser med og uten venner. (Legg merke til at man alltid har behov for å rase fra seg som singel, men liksom ikke har noe å rase fra seg når man er i parforhold? Og hvis man er i parforhold og har behov for å rase fra seg, så føler man for å bli singel igjen for å gjøre det….)

 

 

Hmmm….joa: Det skal sies:  individualisme vs narsisistisk egotripp i forhold til selvrealisering kan alltid skaleres…og  samtidig: ting er aldri så svart/hvitt….

 

Filosofiske spørsmål til ettertanke:

  1.  kan selvrealisering gjøres altruistisk, eller er det alltid en form for egoisme når man gjør det?
  2. Kan man oppleve selvutvikling når man bedriver selvrealisering, eller forutsetter det selvutvikling før man kan gjøre den gode formen for selvrealisering
  3. Forøvrig: hva er den gode formen for selvrealisering?

Svaret på spørsmål 3, er imo dannelse.  Det blir neste innlegg. ;-) Men jeg åpner for at dere har flere svaralternativer enn dannelse på spørsmål 3.

 

 

Relaterte blogg-innlegg:

Selvutvikling og selvrealiseringens gullalder: (individualiseringsprosessen)

Selvrealisering…er det det samme som selvutvikling?

Lykke, kjærlighet og selvutvikling.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende