fest2Shitty shittery shit! Det er så skit-vanskelig å bare gli inn i sosiale lag til tider. Spesielt å gli inn i mengden og mingle med norske jenter. Jeg skjønner godt hvorfor det finnes flere sjekkeskoler og det som er for gutter  som vil bli bedre kjent med norske jenter i lystige lag og under andre sosiale omstendigheter; for norske jenter er vanskelig å komme innpå!. Jeg har lest noen av triksa til de ulike sjekkeskoler for hvordan de gjør det, men hey! Trokk’e at de samme triksene guttene bruker for å bli bedre kjent med norske jenter funker for thai-danske berter som meg selv akkurat. Kan ikke akkurat tafse litt “tilfeldig” på de norske jentene (feks breast breezing og negging) for å få dem litt closer til meg som venn, for det tror jeg gir litt feil signaler , hvis du skjønner.;-P(..)

Her om dagen, etter treningsjobben på treningsstudio, samlet den kvinnelige delen av treningsinstruktørene seg rundt et av de hyggelige kaffebordene på treningstudio for å sosialisere seg. Jeg ble så klart inkludert, siden jeg er “en av dem”. Vi var seks kollegaer. Men: jeg slet virkelig med å henge med i praten! De pratet i munn på hverandre, og det var egentlig vanskelig å skjønne flyten i gruppedynamikken blandt jentene (noe jeg til stadig har slitt med!). Jeg klarte omsider å forstå sånn nogenlunde at de snakket om kule treningsklær og hvorfor de foretrakk litt baggy treningsbukse til krønsj high timene. Ah! Da så jeg mitt snitt til å spekulere på hvorfor i plenum med dem. Så trollapen sa:

“Jeg formoder at det kan ha noe med at det luftige buksen gjør at man får litt kule knekk i danse motorikken. Feks i magedans, så fungerer magedansbelte etter samme prinsipp, bare der skal kroppen og magen følge beltets flytende bevegelser i luften….lignende har man i klassisk ballett hvor man skal se linjene i kroppen og derfor er man da ute etter kroppsnære klesplagg . Og slik følger det at klesplagg skaper riktig danseatmosfære-det er sikkert derfor visse klesplagg faller i smak ut i fra hvilke dansestiler man danser, eller hva tror dere?”

De så rart på meg…..jeg tror ikke de skjønte hva jeg sa i grunn, for så fortsatte de å snakke videre om hvilke farger de liker til de fine treningsklærne. De ble plutselig i “ignore trollapen mode” …jeg ble litt sånn halvveist fryst ut! Men: de er hyggelige damer, og jeg møter dem så klart igjen kollegialt uten at det er helt kleint…men: de er ikke blitt mine venninner. Det jeg skjønte i retrospekt angående det som skjedde rundt kaffebordet, var at jentene ikke var interessert i å teoretisere hvorfor de likte klesplaggene. De var egentlig bare ute etter å si hva de mener uten å begrunne hvorfor de mente som de gjorde. … Dette har jeg opplevd som en gjenganger blandt mange norske jenter generelt (og spesielt i Tønsberg): at de ikke liker å sette tankene deres inn i større helheter. De liker heller ikke å abstrahere og teoretisere tanker, for det er å komplisere tankene deres unødvendig og ikke minst: det er jo å overanalysere.(har mine meninger om analyser vs overanalyser, men det får bli et annet innlegg). Mange av disse norske kvinnene har også liten interesse i verden, samfunn, og politikk, og det til tross for mange av dem er reisevandte og har reist mye utenlands. Så det er bommert å da begynne å spørre feks om hva de mente om Thailands politikk om de nylig har vært der på 4 ukers ferietur (Jupp….en av kollegaene mine kom nettopp hjem fra Thailand etter fire herlige uker der. Spurte så klart om hva hun hadde gjort og opplevd, men var litt bommert å spørre om politikken der…syntes jo litt det er rart, nå som det tilspisser seg der nede politisk…er det vanskelig for en norsk turist å få med seg?)

Slike bommerter i sosiale lag med norske jenter har jeg gjort uendelig mange ganger! Og spesielt på fester! Jeg gjør så godt jeg kan i å prate ut i fra individuelle hensyn til de forskjellige nordmandinnene…men jeg opplever til stadig at norske jenter bare støter meg bort og finner meg rar. Så ofte tar jeg på meg lytterrollen for å bli mer inkludert blandt norske jenter,,,,dette gjør jeg også for å legge lokk på mine filosofiske og analytiske akademiske behov, for det er u-ting å gjøre og være den delen av meg rent sosialt…men…*kremt*.Ikke alltid det funker heller. Bare for å vise deg et eksempel på hva som da kan skje når man tar lytterposisjonen:

En tilfeldig norsk jente på fest, (som jeg har brukt 15 min på å snakke med og bli bedre kjent med): Jeg skal ta opp studiekompetansen igjen

Trollapen: så bra. Hvor gammel er du?

En tilfeldig norsk jente på fest: 23. Så det er på tide å gå tilbake på skolebenken igjen.

Trollapen: Javisst. Hvilke fag mangler du?

En tilfeldig norsk jente på fest: Norsk, matte, engelsk, samfunnsfag. Matte og engelsk vil bli lett, men jeg HATER NORSK OG ENGELSK.

Hmmm…^*trollapen tenker*…trollapen tenker at trollapen må være litt taktisk og vinkle samtalen litt positivt…fristende å bytte samtalemønster, for merker en negativ stemning i å prate om dette siden hun brukte ordet HATER, men det er jo frøken tilfeldig norsk jente  selv som har bragt opp samtaletemaet om studiekompetanse…så det er jo frekt å bytte samtaletema når det er noe hun egentlig har lyst til å prate om (?) *trollapen tenker tenker*, og trollapen tar avgjørelsen om å fortsette samtalen og prøve å vri det litt positivt.


Trollapen: men, heldigvis, så er det jo bare for en liten periode disse fagene du hater.

En tilfeldig norsk jente på fest: Ja, men JEG HATER DE FAGENE VIRKELIG...! Det blir et jævlig langt halvår!

Trollapen tenker: shit! hun har issues! Prøver å være litt filosofisk og terapautisk i lytterrollen for å få henne i bedre humør…

Trollapen: Okei….men hva er det du hater med de fagene så sterkt?

En tilfeldig norsk jente på fest: Jeg takler det bare ikke. Samfunnsfag og norsk er fag som har gitt meg så mye problemer.

Trollapen: Hmmm…er det da ikke viktigere å forstå hvorfor det har gitt deg problemer, enn å bare gå inn for å hate?

En tilfeldig norsk jente på fest: NEI. JEG HATER FAGENE.

Trollapen: Men kommer du igjennom studiekompetansen ved å hate det så? Hva med å få litt læringslyst og vilje, slik at fagene ikke gir deg slike sterke følelser?


En tilfeldig norsk jente: Ja, joa…

Trollapen: feks så er det jo litt nyttig å vite at man bor i et demokratisk land og vite hva demokrati er.

EN tilfedlig norsk jente: JEg vet ikke hva det er, og har ikke lyst til å vite det. Det har bare gitt problemer,

Trollapen: Du vet ikke hva det er? Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor dette har gitt deg problemer når du ikke engang vet hva det er?

En tilfeldig norsk jente: NEI. Og nå respekterer du ikke meg for å ikke ville prate om det mer. Du har å respektere at jeg hater det.

Trollapen: Men…var det ikke du som tok opp tema?

En tilfeldig norsk jente: Nei. Det var det du som gjorde! Jeg prater da ikke om noe jeg hater

*Trollapen ble forvirret..*.

………………..

Og ja…dere kan tenke dere hvordan denne samtalen gikk videre, og jeg ble sett på som den store stygge ulven som igjen overanalyserte når jeg faktisk prøvde å ta lytterrollen. Men i etter tid, så har jeg lært at det er en større rett å slippe å lytte og høre på hva andre har å si enn å faktisk ytre. Så i denne sammenheng, burde jeg faktisk ytret meg minst mulig, for hun viste seg å ikke ville lytte mere på slutten.( Men det skal sies: dette var et ekstrem tilfelle av en norsk jente jeg pratet med på en fest.)

Jeg har brukt år og dager på å lære meg kunsten å bli kjent med norske jenter. Jeg fikk faktisk i gave av en norsk kompis Odd Børretzen boken : hvordan forstå og bruke en nordmann;En “starter-kit” bok for oss som ikke har helt samme kulturbakgrunn som nordmenn. Selv om boken er ment ironisk om nordmenn, så har den utrolig nok hatt mye sannheter i seg som jeg har hatt nytte av for å forstå om nordmenn generelt. Dette hjalp meg til å forstå mange norske gutter, men ikke nødvendigvis jenter. For jenter ble straks mer komplekst enn hva en bok av Odd Børretzen kunne bidra med.

Til dags dato, så har jeg mest utenlandske venninner. Jeg har to norske venninner, men de har jeg fått fordi de også er litt sære for å være norske jenter. Så sannheten er kanskje at jeg ikke passer de konforme norske jentene, men må søke de litt mer eksentriske norske jentene…og det skal jeg innrømme: Dem finner jeg mange av her på vg-bloggen….det er akkurat som om de mest eksentriske norske jentene i  landet samles her for å finne forståelse og andre som er litt anderledes. Men: det har derfor ikke akkurat hjulpet å lese hva norske vgb-bloggerinner skriver her, når de ikke er representativt for de jeg møter i sosiale lag her i Tønsberg (trust me on this: dere bloggerinner er spesielle, men på en god måte altså ;-) ) …..så da er jeg like langt. :-/

Apropos langt: Dette ble et langt innlegg…men summa sumarum: det handler om hvor vanskelig jeg syntes det er å få norske venninner i Tønsberg fordi det er så utfordrende å bli kjent med norske jenter generelt.  Det er skikkelig challenging å mingle og sosialisere med norske jenter. Det kan ha noe med kulturkræsj, kan ha noe med at jeg er sær, men kan også ha noe med at Tønsberg er for liten by til å finne de norske jentene som passer meg. :-)

Hmfr—det burde ha blitt skrevet  en bok :” Hvordan forstå og bruke en norsk jente, og hvordan få dem til å bli din venn-” Odd Børretzen: JOBB TIL DEG!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende