Er det en ting som utmatter meg i livet, så er det anti-klimakser….det opplever jeg spesielt når jeg studerer og jobber hardt for noe. Det som skjer, er at man jobber og jobber og jobber intenst og med full konsentrasjon, og når man er ferdig…så er man ferdig. Det skjer ingen klimaks. Ingen gullmedalje som er i enden av målstreken slik det er for idrettsutøvere når de har jobbet hardt for noe, for det er det ultimate klimakset innen idrett….det skjer bare ingenting når man har gjort seg ferdig med noe innen jobb, blogging og studer. Man bare mister helt pusten og legger vekk arbeidet for en stund før man tar opp tråden igjen og fortsetter som før.

Opplevde nå litt sånn anti-klimaks i blogging i forrige bloggrunden min her på bloggen. For det var så mange kommentarer jeg leste og måtte forstå, og jeg satte meg inn i mange tanker.  Måtte rett og slett ta meg fri når jeg var ferdig med bloggingen…puh!

Det som er så rart, er at anti-klimakser er mye MYE mer slitsomt enn klimakser i min verden….vet ikke hvorfor…forrige gang jeg intensivt leste til eksamen i fjor, så var det toppen av anti-klimakset jeg noen sinne har opplevd…jeg var utmattet og sengeliggende i to uker! Orket ingen ting, var helt utkjørt uten å skjønne hvorfor før jeg fikk satt fingern på ordet jeg opplevde……

MEn nå…tilbake til blogging igjen….yes!  Nå er anti-klimaks følelsen over og jeg kan fortsette som før på bloggen min. :-)

Ps, misforstå meg rett : jeg liker å jobbe, blogge og studere, men anti-klimaksene som kan inntreffe i de feltene, er så slitsomt å føle når det først skjer….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende