Da jeg begynte å blogge igjen, var planen å være litt selvbiografisk i forhold til familien min og meg selv. Men så stoppet det opp. Litt fordi jeg innså at det ble problematisk å skrive om de som lever i familien min, men også fordi mange andre blogg- tanker opptok oppmerksomheten min. Nå som blogg-oppmerksomheten min er på meg som buddhist, så blir det buddhismen og meg i dag.

For du som ikke kjenner den stereotypiske thailandske hjem overalt i verden: når dere kommer inn i varmen til en “typisk” thailender, vil du med stor sannsynlighet oppdage buddhistiske statuer, røkelse, bilder, orkideer, og kalender og bilder preget av Thailandsk royalisme og buddha-sjamanistiske stener og amuletter…. og selvfølgelig mye god thailandsk mat! (Må lage et helt avsnitt om mat)! Mitt barndomshjem er intet unntak fra denne regelen.

Vi thailendere kan finne på å spise thaimat i flere timer. Våre matpauser er når vi har matpause fra maten. Vi koser oss veldig med å lage mange forskjellige thairetter samtidig til middag..min thailandske mor skjems om hun lager mindre enn 3 forskjellige thairetter til middag, så det blir mellom 4-7 forskjellige retter til middag når jeg spiser hjemme hos mor. Så glad er vi i thailandsk mat at vi gjerne snakker om mat når vi lager maten, når vi spiser maten og når vi har våre mat-pauser!! Og mye av det thailandske kjøkkenet består av mye MYE chili (vi ELSKER CHILI !!!), koriander, lime, kokosmelk,  ris og nudler og mye MYE annet! MMMMM!!!!. Og sjarmen med å spise thailandsk mat, er å selvsagt gjøre det på piknikk-vis: med et teppe på kjøkkengulvet eller stuegulvet, hvor vi sitter i lotus-stilling med tallerken i fanget eller på teppet. Joa, vi spiser noe mat på kjøkkenmøblene også, men det er slik sjarm å sitte og spise mat på gulvet. ( Pluss at vi har så mange retter at det ikke er plass til det på kjøkkenbordet). ( Mannen min pleier å kalle meg mat-vrak av denne grunn….skal innrømme at det er litt sant, men også ikke sant. For jeg har perioder hvor jeg mister helt appetitt og spiser lite eller ingenting daglig…..men mors thailandske mat hjelper veldig ofte da på appetitten! MMMMM! )

Moren min er dogmatisk shamanistisk therravada buddhist. Hvert år er hun i thailandsk nonnekloster for kvinner i en til to uker for å rense “b’atman” (atman på pali, b’atman på thailandsk). (Dessverre nok mistolker mange vestlige med at b’atman tilsvarer det kristelige-filosofiske fenomenet “sjel”.Vet ikke hvor mange som kjenner til buddhismen på vg-blogg, men jeg antar at dere kan litt om atman?). Uansett; mor pleier å føle seg fornyet og bedre etter slike tilflukt i kloster, og hun kommer hjem med xxx antall buddhistiske tråd-armbånd gjort av nonner og munker. Alt dette gjør hun i tro om at det forbedrer hennes b’atman,  gir henne god karma og forbedrer henne som et godt levende vesen. Selv om jeg syntes det er mye som er forlokkende med mammas hengivenhet til buddhismen, så er det enkelte ting hun gjør i troens navn som jeg ikke vil gjøre selv:

  1. hun drikker ALDRI alkohol.
  2. Hun spiser ikke ku-kjøtt (fordi hun er av den buddhismen som er nabo med hinduismen)
  3. Hun er rigid på buddhadagen som er en gang i uken. Dvs at hun da spiser bare vegetar-mat. I fjor falt faktisk buddha-dagen på både juleaften og nytt-årsaften, og hun var like streng da med å ikke røre kjøtt. Min thailandske buddhistiske kusine er uenig med å være så dogmatisk med buddha-dagen, for hun mener man da heller kan vente en dag hvis buddha-dagen faller på slike hellig-dager i vesten hvor man spiser kjøtt. Jeg vil heller følge min kusines eksempel når jeg har viljestyrke nok.
  4. Hun går rundt med buddhistiske-sjamanistiske amuletter hele tiden.
  5. Mammas therravada-buddhisme gjør henne til en thailandsk royalist. Dere har sikkert lagt merke til hvor høyt så og si absolutt alle thaier elsker sin konge og dronning? (planlegger å lage innlegg om det senere)

Men noe jeg har lurt på å gjøre som mor gjør, er:

  1. Bli flinkere til å meditere for å rense min b’atman.
  2. Ta buddhistiske sjamanistiske tatoveringer på ryggen. Disse tatoveringene gjøres av thailandske munker og skal ha hellig kraft. Vel…jeg syntes tatoveringene først og fremst er fine og kan fungere som en påminnelse om å leve i tråd med buddhistisk filosofi.

Forskjellen på min mors buddhisme og min går hovedsaklig på at jeg velger buddhismen som filosofi, mor velger det som religion. Men hadde jeg ikke vært vokst opp i et buddhistisk hjem, så kanskje jeg ikke hadde blitt buddhist overhodet?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende