DragonAgeOrigins

Når jeg ikke jobber på treningsstudio eller med skole, har mye av min ledige tid gått til dataspilling. Og ikke hvilket som helst dataspill: Selveste Dragon Age Origins! MMMMM!

Jeg elsker rollespill og adventure spill i denne sjangeren generelt (og da aller helst på pc), men elsker spesielt de rollespillene som har blitt laget av Bioware (og interplay og Black Isle forøvrig)…. Det aller ALLER beste spillet Bioware har laget, er i mitt hjerte Baldurs Gate 2. Og Dragon age spillet er en forlengelse av Baldurs gate hva angår konsept, mentalitet, gameplay og ikke minst: muligheten til å ha romanse med npc’ene. JIPPI! Disse to spillene har mange likheter i forhold til narrasjon og autensitetene til karakterene, og jeg digger det! YEZ! Bare synd at Bioware ikke lager spill ofte nok i denne sjangeren….eller kanskje ikke, for da hadde jeg kanskje ikke gjort noe annet enn å spille…

Et godt laget spill er virkelig når universet man spiller er autentisk, noe som virkelig dette spillet her er (og BG2). Et spill for meg trenger derfor ikke å være realistisk bare det har en ektehet ved seg som gjør at man smelter seg sammen med spillet når man spiller. Når det ikke gjør det, er det et dårlig spill i mine øyne. Et eksempel på det: det nyeste Wolfenstein spillet. Wolfenstein manglet autensitet og troverdighet fordi karakterene man møter på i spillet, var flate og stereotypiske. Wolfenstein universet i seg selv var spennende nok; spennende setting med det okkulte i kontekst med 2.verdenskrig, men spillskaperne klarte ikke til tross for god grafikk og nogenlunde bra lyd, å få meg overbevist. (Tyskerne  i Wolfenstein spillet snakket “engelsk tysk” til og med, noe som i hvertfall gjorde det bare latterligt teit!)
Det Dragon age har klart (til tross for bugs og at det kræsjer mye, noe som skyldes at spillet er kjøpt på steam), er å få meg til å leve meg inn i universet, og få meg til å attpåtil…kremt…får meg attpåtil til å selvutvikle og finne visdom som ligger latent i spillet (I know, det høres kleint og spillgeaky ut, men det er sant!). Dette skjer gjennom denne herlige formen for interaksjon, som aldri kan tilbys gjennom andre medier enn spill. Og et godt laget spill, sånne som Bioware klarer å levere gjennom både Dragon Age og Baldurs Gate 2, er sånne spill som jeg sitter lenge etterpå og funderer på.

Joa, skal innrømme at Dragon Age universet er en fin blanding av Harry potter universet,  Ringenes herre universet og The Forgotten Realms universet. Dragon Ages Circle mages,  har eget lærested for magikere; akkurat samme stemning som i Harry Potters Galtvort skole for magikere. The blight i Dragon Age har orker og Arch Demon som skal ødelegge Ferelden, litt sånn som i Ringenes herres orker og Sauron som skulle ødelegge Midle Earth . Og selvsagt mye av universet som er å finne i  The forgotten Realms universet hva angår utseendet og kart og det som er. Men det gjør ikke meg noe at det til en viss grad er kopi’istisk, så lenge det er autentisk. Wolfenstein universet var orginalt, men ikke autentisk og fikk det derfor ikke helt til. Altså dagens bloggmoteord for meg: autensitet! Gi meg autensitet i spill (og da gjerne i eventyr-sjangeren), og jeg er solgt og spiller til jeg stuper!

Ps, I know, dette er et meeeeeeeeget snevert blogginnlegg som kunn gamere som har spillt disse spillene vil forstå….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende